-Tenk for et enormt hav vi har utenfor oss. Det meste av norske sjøområder ligger nord og vest for Nord-Norge. Vi vet noe om dette, men på ingen må alt, sier Alf Håkon Hoel i Havforskningsinstituttet. Foto: Ole Magnus Rapp. Frontfoto:Padleturer i havkajakk er godt for både kropp og sinn og kajakken bygger han selv etter gamle eskimo-metoder. Klikk på bildet for å få fullt utsnitt. Foto: privat.

Av Ole Magnus Rapp

56-åringen liker havet, både fra forskningsfartøy og fra sin hjemmelagde havkajakk. Og ser med glede at hans forskere har oversikt over hva som befinner seg dypt der nede, selv om det er langt utenfor hans eget fag.

Alf Håkon Hoel er et vandrende bevis på at statsvitere kan brukes til alt. I nesten en generasjon jobbet han med havrett, kompliserte internasjonal grenselinjer og hvordan verdenssamfunnet kunne få uenige kyststater til å enes. FN, Arktisk Råd og Utenriksdepartementet har dratt nytte av Hoels innsikt, og evne til å finne løsninger. Fortsatt forsker han på om havrett og ressursforvaltning, klimatilpasning innenfor fiskeriforvaltningen, polarspørsmål og andre relaterte temaer.

Han tenker langt frem, lytter og samler informasjon. Er god på analyse. Så trekker han sine slutninger som er overbevisende riktige, uten at noen før har tenkt på akkurat det.

-Tenk for et enormt hav vi har utenfor oss. Det meste av norske sjøområder ligger nord og vest for Nord-Norge. Vi vet noe om dette, men på ingen må alt, sier han.

Avdelingsdirektøren påpeker i Havforskningsinstituttet at Norge er en stormakt i nord, både i kraft av det enorme arealet vi «eier», og den kunnskapen landet besitter.

Egentlig balsfjording

Selv er han født og oppvokst på Raufoss i vestre Toten. Skumsjø var det nærmeste «hav», og unge Hoel var svært ung da han tok sine første padlertak i innsjøen, og ble fascinert av padling.

Men han regner seg som nordlending uansett. Moren kommer fra Balsfjord, og nesten hver sommer så lenge han kan huske var det lærerike og gode dager ved sjøen, der bestefar var kyndig og praktisk foreleser. I Balsfjord oppdaget han også fjellet. Både lange fjellturer og harde tak i havkajakk er fortsatt viktige hobbyer for Hoel.

-Jeg er faktisk på tokt jeg også, riktignok ikke så store og omfattende som det mine medarbeidere gjør. Mine tokt er litt kortere, og fartøyet er ikke så kostbart. Men padleturer i havkajakk er godt for både kropp og sinn, smiler han.

Eskimo-kunst

Kajakken bygger han selv etter gamle eskimo-metoder. Byggingen er en viktig del av hobbyen, og hyggefaktoren på «verftet» er stor.

-Jeg fisker ikke, skyter han inn. –Det kommer av at jeg ikke har tålmodighet, og at det egner seg dårlig å få en diger steinbit om bord i en havkajakk, smiler han og understreker at han gjerne spiser fisk, og kan svinge seg på kjøkkenet for å imponere både kona, de to døtrene og gjester.

Alf Håkon Hoel smiler generelt ofte, og få har hørt han heve stemmen. En mild talefeil gjør den flinke mannen menneskelig. Hans erfaring er at folk lytter bedre når uttalen enkelte gang ikke er som forventet.

Kaffeprat

Hoel var instituttleder på universitetets statsviter-avdeling da Tore Nepstad ringte fra Havforskningen. Han inviterte på en kaffekopp og hyggelig prat. Hoel ante lunten og forberedte seg mentalt. Joda, denne jobben kunne han tenke seg.

Kaffepraten førte til at statsviteren for to år siden flyttet inn i et svært maritimt miljø i Forskningsparken, og han har ikke angret. Havforskningsinstituttet satser i nord med Alf Håkon Hoel i førersetet. Avdelingen har vokst jevnt, nye medarbeidere kommer til. Stadig kommer nye utfordringer. Nylig åpnet en helt ny filial på Svalbard. Senere skal de inn i nybygget på Framsenteret, om regjeringen neste år finner penger til bygging.

Hodejeger

Alf Håkon Hoel er ikke uvant med å finne gode folk til stillinger. Han vet hva han skal se etter, og kan diplomati. I mange år satt han i ni-mannsutvalget som plukket ut nye aspiranter til norsk utenrikstjeneste.

 -En god diplomat skal være samfunnsengasjert, og interessert i det som rører seg. God faglig ballast er bra, men menneskelige egenskaper er svært sentrale, sier han.

Selv utelukker han ikke at litt peiling på diplomati kan være greit å ha i forskningsparkens store og fargerike bygninger. Hoel liker samarbeid, gjerne på tvers av fag og etater, og samtidig litt sund konkurranse.

Stillferdig

Han har ry på seg for å være en dyktig organisator, med et dempende vesen.

   –Hoel skaper på sitt stillferdige vis høy trivsel i butikken, blir de sagt.

Kanskje kommer trivselen av at avdelingsdirektøren lar fagfolk være fagfolk. Han stoler på at de enkelte kan og gjør jobben sin. Så bruker han heller tiden på å knytte fagene sammen, skape nyttige plattformer og formidle utad at Havforskningsinstituttet har en riktig og viktig rolle.Han liker å formidle, og har en jevn strøm av kronikker, innen sitt felt og gjerne litt utenfor. Han vil også at hans ansatte skal være synlige og tydelige utad.

-Her på Havforskningsinstituttet er det viktig at vi tenker at vi er til for noen. Vi eksisterer ikke for vår egen del, men har roller og funksjoner i samfunnet.

-Vi skal bidra. Det vi gjør skal være viktig og relevant, sier avdelingsdirektøren.

Kunnskapshull

Selv trekker han frem det gode arbeidsmiljøet, som han mener skyldes en sum av alle ansatte.

-Vi er et nasjonalt institutt, og skal tenke både på Norge og verden, sier han.

I løpet av de kommende år er målet for Havforskningsinstituttet å bli rundt 100 ansatte i nord, nesten en dobling fra i dag. Alf Håkon Hoel er opptatt av å fylle kunnskapshull. Fortsatt mangler det mye fakta om livet i havområdene for at forvalterne skal gjøre en mest mulig presis jobb.

-Vi trenger mer økosystemforvaltning, at vi ser helheten, ikke bare enkeltarter. Det vil også bli en betydelig vekst i oppdrett her nord, og vårt institutt vil trenge økt kompetanse innen de mange utfordringene i akvakultur, sier han.

Det store bildet

Alf Håkon Hoel liker å prate jobb, og han liker å se det store bildet, kombinert med mikronivået. At han egen bakgrunn er statsvitenskap ser han som et pluss. Da kan han også trekke kunnskapen om samfunnet og den politiske verden inn i naturvitenskapen. Avdelingsdirektøren er opptatt av Norges store ansvar til havs. Nær 80 prosent av våre havområde ligger nord for polarsirkelen, innenfor «hans» område.

-Her er store uløste forskningsoppgaver. Viktige spørsmål som angår mange er ubesvarte. Men vi er i gang, og vi vil komme sterkere, i tett samarbeid med god kolleger i våre naboland, sier Alf Håkon Hoel.

Dette portrettintrevjuet er også tilgjengelig på engelsk i Fram Forum 2014. Du kan laste ned magasinet her fra våre nettsider eller bestille papirutgave ved å henvende deg på epost.