Anita Evenset, Akvaplan-niva, i ferd med å ta prøver fra eggstokkene på arktisk røye. Foto: Jenny Bytingsvik. Frontfoto: En gummibåt med forskere fra Akvaplan-niva glir stille ut på tåkelagt vann. Stedet er Ellasjøen på Bjørnøya. Fra venstre: Guttorm Christensen, Jenny Bytingsvik og Anita Evenset. Foto: Marianne Frantzen.

Over flere år har forskere fra institusjoner i Framsenteret gjentatte ganger besøkt Ellasjøen på Bjørnøya. I havet mellom norsk fastland og Spitsbergen ligger øya, så isolert at det så å si ikke er snakk om noen lokal forurensning. På nittitallet målte forskere første gang de høye nivåene på den arktiske røya som svømmer i vannet. Senere målinger, gjort av blant andre Anita Evenset ved Akvaplan-niva, viser at røya er så full av miljøgifter at den ikke er egnet som mat for mennesker.

Se video fra forskningsarbeidet i Ellasjøen

300 ganger høyere

En rapport som nå er publisert i Science of the Total Environment viser at mengden miljøgifter i røya fortsatt er himmelhøyt over det man finner i andre vann, både på Bjørnøya og utvalgte vann på fastlandet. For eksempel to innsjøer i Nord-Sverige – Abiskojaure og Tjulträsk, der det er gjort tilsvarende forskning.

-Faktisk mer enn 300 ganger høyere. Det er også gjort målinger i vann på Grønland som viser at Ellasjøen er eksepsjonell, sier Jenny Bytingsvik, forsker ved Akvaplan-niva, bevise. Hun er en av dem som forsker på miljøkrimgåten, og har gjort målinger på røya som svømmer i Ellasjøen.

Guttorm Christensen, Akvaplan-niva, med ei stor røye – dessverre for giftig som menneskemat. Foto: Jenny Bytingsvik.

PCB

Det er ulike typer miljøgifter som forskerne har funnet i fisken i Ellasjøen, mange er for menigmann overraskende. Et eksempel er PCB. Selv om det er 35 år siden PCB ble forbudt finnes enda giften i økosystemet.

Eldbjørg Heimstad, som er forskningsdirektør ved NILU – Norsk institutt for luftforskning og leder Framsenterets forskningssamarbeid på effekter av miljøgifter i nordområdene, forklarer.

-PCB gruppen ble regulert av internasjonale myndigheter (Stockholmskonvensjonen) i 1980. Selv om nivåene etter reguleringen viser en nedadgående trend i miljøet så er dette fortsatt den dominerende miljøgiftgruppen i prøver fra arktisk dyreliv. Dette skyldes at stoffene er veldig stabile, altså lite nedbrytbare i miljøet, og at det har vært omfattende bruk og utslipp på global skala, og fortsatt kan det være kilder som gir tilførsel til og i Arktis.

Hvorfor Ellasjøen?

Dette er et feltlaboratorium i Arktis, ved Ellasjøen på Bjørnøya. Her arbeider fire forskere i opptil tre uker i slengen. Foto: Jenny Bytingsvik.

Likevel, det finnes over 700 vann på Bjørnøya. Og sammenliknet med andre vann på øya, som Laksvatn og Øyangen, er nivået av miljøgifter svært mye høyere i Ellasjøen. Hvorfor?

-Det skyldes en kombinasjon av flere ting. Det er et fuglefjell like ved Ellasjøen. Det at fuglen finner mat i det marine miljø kombinert med at de bruker Ellasjøen som oppholdssted medfører biologisk transport, via fugleavføring, tap av fjær, og fuglekadavre, av miljøgifter fra det marine miljø til innsjøen, forklarer Jenny Bytingsvik.

Tilsvarende fugleliv er ikke å finne ved de andre innsjøene på Bjørnøya. Geografiske forhold gjør at det faller mye nedbør etterfulgt av avrenning til Ellasjøen. Dette forklarer også noe av forskjellen i miljøgiftnivå mellom den Ellasjøen og innsjøer som ligger i mer flatt terreng på Bjørnøya.

Over flere år har forskere fra institusjoner i Framsenteret gjentatte ganger besøkt Ellasjøen på Bjørnøya. Foto: Jenny Bytingsvik.

Nye gåter

En del av gåten er løst, nå gjenstår det å finne svarene på de andre spørsmålene. Det Bytingsvik og de andre forskerne vil ha svar på er om røyas forplantningsevner påvirkes av miljøgiftene.

-Røya i Ellasjøen er eksponert for høye nivåer av miljøgifter fra det sekundet egg møter sperm, altså befruktninga. Nivået i eggene er høyere enn i muskel – så hva kan de svært høye nivåene ha å si for røya der? Påvirker det utviklinga av røya fra de tidlige livsstadier? Det er for tidlig å konkludere, og vi ønsker å fortsette overvåkninga av Ellasjøen, sier Bytingsvik.

Innkubering av befruktede egg ved Laksvatn på Bjørnøya. Foto: Jenny Bytingsvik.

Referanse: Current status, between-year comparisons and maternal transfer of organohalogenated compounds (OHCs) in Arctic char (Salvelinus alpinus) from Bjørnøya, Svalbard (Norway)

Forskninga er finansiert av Framsenteret og Norges forskningsråd.

Fakta:

PCB

PCB (Polyklorerte bifenyler) er en gruppe industrikjemikalier som ble utviklet på 1920-tallet. På grunn av sine enestående egenskaper ble det brukt i en rekke produkter som skulle gjøre hverdagen enklere i velstandsøkningen etter siste verdenskrig. Disse produktene, som omfattet selvkopierende papir, elektronisk utstyr, produkter til byggeinsdustrien og annet, avga PCB til omgivelsene mens de var i bruk. Når de ble kastet, utgjorde de en varig forurensningskilde.

Bjørnøya

Bjørnøya er en del av Svalbard og ligger på 74.30° N 19.01° E, omtrent midtveis mellom norsk fastland og Spitsbergen. Øya har et areal på 176 km². 

Bjørnøya er en populær hekkeplass for en rekke sjøfuglarter, og rundt sørspissen av øya finnes noen av de største fuglekoloniene i verden. De vanligste artene i fuglefjellene er lomvi, polarlomvi, alkekonge, krykkje, havhest og polarmåke. Øya har verdens nordligste, større hekkekoloni av lomvi og en av verdens nordligste alkekolonier.