I boka «The Ecosystem of Kongsfjorden, Svalbard» gir marinbiolog Haakon Hop oss et innblikk i Kongsfjordens underverden.

Haakon Hop med boka «The Ecosystem of Kongsfjorden, Svalbard». Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt

Få kjenner Kongsfjorden på Svalbard så godt som Haakon Hop fra Norsk Polarinstitutt. Helt siden den da unge marinbiologen var på Svalbard første gang i 1981, har Hop jevnlig kommet tilbake for å studere alger og plankton i dette myldrende arktiske økosystemet. Han har også vært forskningsdykker for å undersøke plante- og dyresamfunn på hardbunn i Kongsfjorden.

Et arktisk forskningslaboratorium

De siste tjue årene har han kommet hit stadig oftere og med høyere intensitet, i takt med et varmere globalt klima som har nådd fjorden på vestsiden av Svalbard. I dag er Kongsfjorden ved Ny-Ålesund den mest utforskede fjorden i Norge, og kanskje i verden, og et yndet forskningslaboratorium for forskere fra inn- og utland.

Men hva er det som gjør at forskere valfarter hit?

– Kongsfjorden har en sjelden blanding av arktisk og atlantisk vann og ferskvann, i tillegg til sedimenter som renner ut under isbreene, hovedsakelig fra de mektige brefrontene av Kongsbreen. Dette skjer også i en tid der klimaet er blitt betydelig varmere på relativt kort tid, noe som gjør økosystemet her spesielt interessant for oss forskere. For hva skjer med livet i og rundt en slik fjord når temperaturen endres? spør Haakon Hop.

Haakon Hop klar for nytt dykk i Kongsfjorden. Foto: Ole Magnus Rapp.

Fjordvannet er to grader varmere

Svarene er sammensatte og det finnes i dag flere spørsmål enn svar. Temperaturøkningen i Kongsfjorden har skjedd i et høyt tempo. Forskerne jobber iherdig for å avdekke endringene i økosystemet. Men de synlige forandringene er uomtvistelige.

De siste ti- tolv årene har isen uteblitt vinterstid i Kongsfjorden, og stadig mer varmere atlantisk vann har strømmet inn i fjorden. Vannet i fjorden er hele to grader varmere nå enn for få år siden.

– To grader er svært mye i havet og kan påvirke økosystemet, men vi har også vist ved hjelp av modellering at økosystemet kan tilpasse seg endringer, sier Hop.

Økosystemet under lupen

Høsten 2019 gav Hop ut en bok som beskriver økosystemet i Kongsfjorden. Her forklarer han, sammen med sin mangeårige samarbeidspartner Christian Wiencke fra Alfred Wegener Institute i Tyskland, om det yrende samfunn av alger og dyr i Kongsfjorden, og hvordan temperaturendringer har påvirket og kan påvirke organismene som lever i og av havet, som plankton og sjøfugl.

– Boka setter søkelys på alle økologiske aspekter ved Kongsfjorden-systemet, fra det marine til det atmosfæriske miljøet, inkludert langsiktig overvåking, økofysiologi til ulike arter, økosystemets struktur og funksjon, økologiske prosesser og biologiske samfunn både i vannmassene og på bunnen, forteller Hop.

Sørlige arter inntar Kongsfjorden

Oppvarmingen i Kongsfjorden har endret biomassen i fjorden. De siste tiårene har stadig mer atlantisk dyreplankton strømmet inn fra sør og etablert seg i fjordsystemet, på bekostning av de mer energirike arktiske dyreplanktonartene som trives best i kaldere vann. Det kan skape ubalanse og mangel på mat i økosystemet, blant annet for planktonspisende sjøfugl som den vesle alkekongen.

Alkekonger fotografert i Kongsfjorden. Geir Wing Gabrielsen / Norsk Polarinstitutt

Alkekongen har tradisjonelt levd av de feite og næringsrike lokale planktonartene. Men den nye maten fra sør er magrere og mindre næringsrik, noe som kan påvirke overlevelse av fuglene på lengre sikt.

–  Atlantisk dyreplankton er mindre og inneholder mindre næring enn arktisk dyreplankton. De atlantiske artene kommer i tillegg til de arktiske som fremdeles er i fjorden, men ofte i mindre omfang.  Selv om det arktiske økosystem har evne til å opprettholde og reparere seg selv, kan omfattende endringer i forholdet mellom arktiske og atlantiske arter dyreplankton få store konsekvenser for predatorer, sier Hop.

Internasjonalt bokprosjekt

Initiativet til bokprosjektet «The Ecosystem of Kongsfjorden, Svalbard» ble tatt på et internasjonalt møte om Kongsfjorden i 2014, som ble ledet av Hop og Wiencke. Deltakerne ble spurt om de kunne skrive kapitler i en bok om økosystemet i Kongsfjorden, og resultatet er blitt et omfattende verk med 14 kapitler skrevet av i alt 82 forfattere fra 10 land, der svært mange av disse selv har forsket i Kongsfjorden.

Kapitlene i boka oppsummerer forskningen som har vært gjort av forskere fra ulike institusjoner. Og siden forskningen har foregått over mange år har det blitt etablert flere lange tidsserier, boka presenteres serier for både atmosfæremålinger, hydrografi, havis, planteplankton og dyreplankton.

Boken (562 sider) er publisert i serien Advances in Polar Ecology på Springer.

lignende nyheter