Produksjonen av plast har økt med tjuegangen i løpet av de siste 50 årene. Den forventes å dobles igjen innen 2035 – og firedobles innen 2050. Mye av denne plasten inneholder farlige kjemikalier og kan ikke gjenbrukes i nye produkter.

Ved Remiks anlegg i Tromsø har man kommet langt når det gjelder sortering og resirkulering av blant annet plastavfall. Dette er er ikke tilfelle andre steder i verden. Foto: Remiks.

På grunn av mangelfull håndtering av plastavfallet havner omtrent 10% av den årlige plastproduksjonen i miljøet, og er til skade for dyr og økosystemer. I Europa blir i snitt bare 30% av plastavfallet resirkulert. Resten havner på søppelfyllinger, brennes eller eksporteres til andre land for videre behandling.

Tilsetningsstoffer gjør resirkulering av  plast til en utfordring

– Til tross for at plasten er svært viktig i hverdagen vår, har plastavfall blitt den største menneskeskapte miljøkatastrofen det siste tiåret, sier prosjektleder for PLASTCYC, Golnoush Abbasi ved NILU – Norsk institutt for luftforskning, arbeidssted Framsenteret.

Plast er basert på fossile ressurser, som olje, og skal kunne brukes, repareres og/eller resirkuleres flere ganger før den mister sine opprinnelige egenskaper.

– De fleste plasttyper kan i prinsippet vare i hundrevis av år, sier Abbasi. – Men optimal resirkulering av plast kompliseres i hovedsak av to ting: Den første er de skadelige kjemikaliene som tilsettes plasten, den andre er mangel på åpenhet og samarbeid mellom interessentene i leverandørkjeden av plastprodukter.

Hovedmålet med PLASTCYC-prosjektet er å finne ut i hvilken grad Norge, et av landene som produserer mest avfall per innbygger, bidrar til dette globale problemet. Ved å bruke dagsaktuelle norske data om forbruk og deponering av forskjellige typer plast, vil forskerne i PLASTCYC kartlegge plastmengde og -flyt fra når plasten tas i bruk til den ender som avfall. De vil også ta med i betraktningen ulike tilsetningsstoffer som brukes i forskjellige plasttyper, og kartlegge strømmen av disse kjemikaliene fra forbrukerprodukter til avfall. Forskerne vil etter hvert også identifisere de stoffene som vekker mest bekymring med hensyn til bruk i resirkulerte produkter.

Vil finne felles grunn

PLASTCYC tar sikte på å gi en omfattende oversikt over skjebnen til forskjellige plasttyper og tilsetningsstoffer i avfallsstrømmen. Prosjektet skal også tilby løsninger for å optimalisere håndtering av plastavfall, gjennom å koble vitenskapelige funn med informasjon og kunnskap fra industripartnere, kommuner og avfallshåndteringsselskaper over hele Norge.

Ifølge Abbasi kan det bli utfordrende å få alle de forskjellige interessentene i leverandørkjeden med i prosjektet.

– Det er en svært variert gruppe, med ulike synspunkter og måter å tilnærme seg saken, sier hun. – Akkurat nå må hovedmålet vårt være å engasjere dem i å finne gode løsninger for å redusere mengden plastavfall og for gjenvinning. Selv om sirkulær økonomi-konseptet fordrer at vi bør resirkulere mer plast, må vi samtidig sørge for at farlige kjemikalier ikke utilsiktet blir med i prosessen og dukker opp igjen i nye resirkulerte produkter.

lignende nyheter