Isbjørner som følger havisen og jakter til havs har høyere forurensningsnivå i kroppen enn de som oppholder seg på land i isfrie perioder – men hvorfor? En ny studie i ACS Environmental Science & Technology presenterer de mest sannsynlige årsakene.

De siste tiårene har de havlevende bjørnene forflyttet seg nordover etter hvert som den sørlige havisen trekker seg tilbake. Foto: Jon Aars/Norsk Polarinstitutt

Når klimaet endrer seg, blir mange ulike dyrebestander påvirket. At den arktiske havisen trekker seg tilbake, fører til at isbjørn i Barentshavsområdet endrer sine fôrings- og jaktvaner.

Isbjørnene tvinges til endringer

Isbjørnene ved Barentshavet kan grovt sett deles i to grupper som beveger seg langs to ulike ruter gjennom året: De som lever på havisen og jakter hovedsakelig til havs, og de som holder seg langs kysten og som enten jakter landlevende dyr eller faster. De siste tiårene har de havlevende bjørnene forflyttet seg nordover etter hvert som den sørlige havisen trekker seg tilbake.

Endringene i havisen har tvunget begge de to typene isbjørn til å endre hvor og hvordan de finner mat. Isbjørnene som lever ved havet må nå bevege seg over større avstander, mens lengre perioder uten havis tvinger kystbjørnene til å spise landbaserte byttedyr – eller utnytte fettreservene sine. Tidligere studier har vist at pelagiske isbjørner har høyere nivåer av miljøgifter i seg, for eksempel persistente organiske miljøgifter (POP-er), men forskerne har til nå visst lite om hva denne forskjellen skyldes.

For å løse dette mysteriet, samlet forskere fra Norsk Polarinstitutt og samarbeidspartnere fra bl.a. NILU – Norsk institutt for luftforskning inn en rekke data som maler et tydeligere bilde av hvordan klimaendringer påvirker isbjørnene.

Miljøgifter hopes opp i næringskjeden

I studien samlet forskerne data om fôringsvaner, vandringsmønster, energiforbruk og geografi for å bestemme hvordan de to isbjørntypene skilte seg fra hverandre. De målte også miljøgifter i byttedyra isbjørnene vanligvis spiser. Resultatene indikerte at det er flere faktorer som fører til at det hoper seg opp høyere nivåer av miljøgifter i pelagiske isbjørner enn i de som blir værende på land.

De pelagiske isbjørnene spiser en høyere andel marine byttedyr, og da særlig dyr som er høyere opp i næringskjeden – så som sel. Det fører til at de får i seg miljøgifter som er hopet opp gjennom flere trinn på næringskjeden, sammenlignet med de som oppholder seg på land. I tillegg har disse isbjørnene høyere energibehov, noe som igjen krever at de spiser flere byttedyr.

Forskerne fant også ut at de pelagiske isbjørnene spiste byttedyr fra områder nærmere forurensningskilder og transportruter. Disse kombinerte faktorene belyser den unike trusselen som isbjørn står overfor i denne regionen, og hvordan økt jakt til havs kan øke opphopningen av forurensning i isbjørn etter hvert som havisen avtar.

– Selv om isbjørn lever langt fra folk og forurensning, så har de noen av de høyeste miljøgiftkonsentrasjonene i kroppen som vi kjenner til, sier seniorforsker Dorte Herzke fra NILU. – De får i seg miljøgiftene gjennom det de spiser, og det er her vårt ansvar ligger: Isbjørner kan ikke velge fra en meny, de må spise det de alltid har spist. Det er vi mennesker som må sørge for at klodens topp-predatorer kan finne mat som ikke inneholder miljøgifter.

lignende nyheter