Det er vinter og de digre hvalene boltrer seg i havområdet utenfor Nord-Troms og Finnmark.  Visste du at knølhvalene holder organiserte jam-sessions? Her er seks ting du kanskje ikke visste om dem.

Slik ser reiserutene til knølkvalene ut. Illustrasjon: Audun Rikardsen, Nils Øien, Martin Biuw/UiT Norges arktiske universitet.

1: Langpendleren

Knølhvalen som holder til utenfor kysten av Troms og Finnmark nå på seinhøsten og vinteren er en skikkelig langpendler. I løpet av året svømmer den mellom Barentshavet og Karibia. I Barentshavet finner hvalen mat i den lyse årstida, mens den parrer seg og kalver i Karibia. Da har den svømt 8000 kilometer for å finne seg make, en make som kanskje har svømt den samme veien. Turen til og fra Karibia tar omlag tre måneder hver vei. I gjennomsnitt kommer hvalene fram til Karibia i månedsskiftet februar/mars, men i de siste årene er det registrert at hvalene har utsatt turen sørover noen uker.

2: Sangeren

Knølhvalene har en svært variert sang, og særlig komplisert er sangen som hannene har i parringstiden. Det er de kjønnsmodne hannene som synger om vinteren.

Sangen er lang og variert. Alle hannhvalene i samme bestand har sanger bygget over samme grunntema, men med små individuelle variasjoner.

Grunntemaet kan endre seg over tid, og endringene synes å være koordinert innen samme bestand. En slags organisert jam-session altså! Sangen har vært tolket som en metode for å tiltrekke hunner, men nyere studier tyder på at den først og fremst har funksjon som kommunikasjon mellom hannene, kanskje for å sette et hierarki dem imellom.

Flere hvaler samarbeider om å fange fisk ved å blåse ut luft under vann og samle fisken i en gardin av bobler, før de kommer til overflaten med åpen munn i sentrum av bobleringen. Bildene er tatt i Kaldfjord, Kvaløya i Troms. Foto: Karl-Otto Jacobsen, NINA – Norsk institutt for naturforskning.

3: Storspiseren

Knøhvalene lever ikke bare av sild, men sild er hovedårsaka til at de trekker inn i fjordene. Slike fjorder er de reine koldtbordene for de svære dyrene. Knølhvalene har en variert diett bestående av krill og andre virvelløse dyr som finnes i større konsentrasjoner. Når den blir lei av det fyller de på med små stimfisk som sild, lodde, sil og makrell.

Foto: Jo Jorem Aarseth.

4: Kollapskongen

Når silda svømmer inn i en fjord, følger knølhvaler og spekkhoggere etter. Det kan føre til kollaps. Ved flere tilfeller har det vært så mange individer i Kaldfjord i Tromsø kommune at det har blitt fritt for oksygen, noe som igjen har ført til at store mengder laks har dødd i oppdrettsmerdene. I 2012 døde 250.000 laks på noen få timer. Oksygenmetningen i havet gikk fra mellom 80 og 90 prosent til så vidt over 30 prosent. Ved hjelp av ekkoloddet ble det et område på seks kilometer registrert tett i tett med sild fra havbunnen og 70 meter opp til havoverflata. Løsningen de siste årene har vært å flytte merdene ut av fjorden før silda og hvalene kommer.

5: Smartingen

Som andre hvalarter er knølhvalen flokkdyr, og de er smarte. Det ser vi blant annet på mange ulike og spesielle måter de får i seg mat på.

For eksempel kan flere hvaler samarbeide om å fange fisk ved å blåse ut luft under vann og samle fisken i en gardin av bobler, før de kommer til overflaten med åpen munn i sentrum av bobleringen.

Knølhvalene dykker ikke spesielt dypt, og gjennomsnittlig dykketid er rundt sju minutter, maksimalt registrert til oppimot 30 minutter.

Foto: Kjell-Arne Fagerheim / Havforskningsinstituttet

6: Hopperen

Knølhvalene liker å leke, i tillegg til hoppinga slår de i vannflaten med de lange brystfinnene eller halefinnen. Den biologiske betydninga av denne tilsynelatende lekne atferden er ikke kjent.

Knølhvalene er også kjent for sine spektakulære hopp opp i lufta. Forskerne, som jobbet i Akvaplan-niva og Framsenteret sitt prosjekt på knølhvalen om dens innvirkning på økosystemet, har sett 30 tonn hval «i fri flukt over vannflaten» flere ganger. Beviset finner du her.

 

 

lignende nyheter