Klimaendringene i Arktis fører til færre smågnagere, og dermed færre rovfugl. Fjellvåken er en av artene som må tilpasse seg nye vaner – hvis den kan.

Voksen og ungfugl ved reiret. I bakgrunnen en nenetsisk chum (bosetting/leir). Foto: Ivan Fufachew.

I stor grad er fjellvåkens mat smågnagere og hekkingen avhenger av hvor mange smågnagere det er. Forskning viser nå at forandringer i smågnagerdynamikken kan være drevet av klimaendringer. Det har ført til at fjellvåkens reaksjon på smågnagerbestanden har forandret seg.
-Dette åpner for muligheten av en tilpasning på populasjonsnivå til forandringer i en viktig ressurs som kan være dreven av klimaforandringer, sier Dorothee Ehrich, forsker ved UiT Norges arktiske universitet og leder for Framsenterets forskningsprogram «Klimaeffekter på terrestre økosystemer, landskap, samfunn og urfolk.»

Jamalhalvøya

Fjellvåk er en typisk rovfugl som hekker i nordlige fjellområder og i arktisk tundra. Den er velkjent for å hekke i stor antall i år med mye mus og lemen. I smågnager toppår får fjellvåken også flere unger. I en nylig publisert artikkel presenteres data om fjellvåkhekking og smågnagerbestanden over 19 år på Jamalhalvøya i Sibir.

Jamalhalvøya er en halvøy i Jamalo-Nenetsk region nordvest i Sibir i Russland, som strekker seg om lag 700 km utover i Karahavet. Den grenser til Bajdaratskajabukta i vest og til Obbukta i øst. På språket til nenetsene som bor der betyr Jamal «verdens ende».

På bildet ringmerker Aleksandr Sokolov og Ivan Fufachew (førsteforfatter av studien og PhD student i prosjektet, som skal nå snart disputere) en ung fjellvåk. Foto: Arctic lab Yamal.

Mindre lemen

I dette området har smågnagerbestanden forandret seg over de siste 20 år, viser en nylig publisert studie. Fra å være en blanding av mus og lemen har lemen blitt sjelden etter rundt 2005. Sammen med lemen har også de karakteristiske populasjonssyklusene med store gnagerinnslag blitt nesten borte, og nå er det svingninger med ganske lav avstand mellom topp-punkt og lavpunkt. Tilsvarende forandringer, sannsynligvis på grunn av et varmere vinterklima, ser man i andre deler av Arktis.

Reagerer annerledes

– Det interessante er at fjellvåkens måte å reagere på smågnagersyklusen også har forandret seg i denne perioden, sier Dorothee Ehrich. Da det ble mindre lemen blant smågnagerne, ble det færre hekkende fjellvåkpar. Dette til tross for at smågnagerbestanden totalt sett økte, sier Ehrich.

Fjellvåk med to unger på reir. Foto: Ivan Fufachev.

Dette kan forklares med at lemen er yndlingsmaten av fjellvåken i studieområde, noe som ble vist gjennom analyser av gulpeboller. Samtidig har de få fjellvåkparene som hekker i området, etter forandringene i smågnagerbestanden, fått flere unger enn det var i gjennomsnittet selv om de typiske toppårene med mye lemen ikke lenger finner sted.

Fjellvåk med to unger i reiret. Foto: Ivan Fufachev.

– Det kan være at de par som nå hekker i studieområde er spesielt erfarne fugl, som klarer seg bedre enn gjennomsnittet uansett om forholdene er ikke optimale. Eller det kan være at det er fugl som har en mer variert diett enn smågnagerspesialistene som hekket i område før. Men dette vet vi dessverre ikke. Fjellvåken er en mobil fugl som trekker til tempererte områder på vinteren og kommer tilbake for å hekke i nord når forholdene er bra. I et annet område, på Kolguevøya i den østlige Barentshavet, kan fjellvåken også hekke uten smågnagere i det hele tatt. Der bruker de mye rype og gåseunger for å fôre ungene sine, forteller Ehrich.

Langtidsserier er viktig

Forskeren påpeker at forskninga viser viktigheten av data fra langtids forskningsprosjekter for å forstå hvordan de dyptgripende forandringene som foregår med klimaforandringene i arktiske økosystemer påvirker enkelte arter.

-Den viser også at reaksjonene av arter til forandringer er ikke alltid som forventet, og at måten en art reagerer til sine viktigste ressurser er ikke nødvendigvis konstant. Dermed er det vanskelig å forutsi hvordan økosystem og næringsnett kommer å forandre seg ved å bruke modeller. Observasjoner i sanntid er helt nødvendige for å forstå hvordan effekten av klimaforandringene kommer å påvirke de forskjellige artene i et næringsnett indirekte, sier Ehrich.

Forskergruppa på Jamalhalvøya: Dorothee Ehrich, Aleksandr Sokolov og Natalia Sokolova, som har ledet samarbeidet av økosystemovervåkninga siden 2007, og Timour Belov. Foto: Ivan Fufachev.
lignende nyheter