Interessen for å forske på effekten av plastforurensning i nordområdene har aldri vært større. Institusjonene i Framsenteret i Tromsø opplever stor pågang av studenter som ønsker å ta sin grad innen emnet.

Svenja Neumann (t.v), Ingunn Solheim Johnsen (midten) og Unni Mette Nordang (t.h) er tre av studentene som forsker på plast på Framsenteret. Her sammen med veilederne Geir Wing Gabrielsen, Norsk Polarinstitutt og Dorte Herzke, Norsk institutt for luftforskning. Foto: Helge M. Markusson/Framsenteret.

-Vi kunne tatt inn enda flere, så stor er interessen. Men den store pågangen fra kvalifiserte og interesserte studenter gir bedre forskere på lang sikt. Det sier Dorte Herzke, seksjonsleder og seniorforsker for seksjonen Arktisk miljø ved NILU – Norsk institutt for luftforskning på Framsenteret. I dag er det fem studenter som tar sin masterutdannelse innenfor emnet mikroplast på Framsenteret, i samarbeid med nevnte NILU, Norsk Polarinstitutt, Havforskningsinstituttet, UiT Norges arktiske universitet og Universitet i Gent (Nederland).

Unni Mette Nordang på jobb på laben. Foran henne står prøveglass med ørsmå plastbiter i ulike farger. Det er plast samlet inn på Svalbard som skal anlyseres for å se om de inneholder miljøgifter. Foto: Helge M. Markusson/Framsenteret.

Det har vært studenter som jobbet med plastforskning før også, blant annet studenter fra Norge, Irland, Island, Storbritannia, USA og Nederland siden 2014 med veiledere fra institusjoner med medlemskap i Framsenteret.

– Men vi har aldri hatt så mange samtidig før, og med en tilknytning til forskningsmiljøet ved universitetet her i Tromsø, sier Herzke.

Nye laboratorier

Det økte antallet studenter er et konkret resultat av utvidelsen av Framsenterets bygg i Tromsø. I juni 2018 kunne forskerne i Tromsø ta i bruk tre helt nye laboratorier som har fått plass i det nye bygget. Et av dem er NILUs miljøgiftlaboratorium.

-Ja, det har betydd svært mye. Vi har nå plass til flere studenter, og kan ivareta dem på en bedre måte. I tillegg gir det nye renrommet oss muligheter til å utføre forskning vi ikke kunne før. Det fører til et konkurransefortrinn for Framsenteret, sier Herzke.

I tillegg betyr utvidelsen av Framsenterets bygg at Akvaplan-niva har fått bedre plass i allerede eksisterende laboratorier, som fører til at de også kan konkurrere om nye oppdrag.

Nytt forskningsprogram

-Dette er plast som er samlet opp i fjæra på Svalbard. Det jeg skal gjøre nå er å teste dem for mulige miljøgifter, forteller Unni Mette Nordang, og viser fram små prøveglass med ørsmå plastbiter i ulike farger. Hun er masterstudent i et samarbeid mellom NILU og Universitetet i Tromsø.

To av studentplassene finansieres gjennom to av Framsenterets forskningsprogrammer, og det ligger an til at det kan bli flere når prosjektene til det nye forskningsprogrammet «Plast i Arktis» settes i gang seinere i vinter.

Stine Benjaminsen på feltarbeid i Lofoten. Foto: Adrian Kjellin

Stine Benjaminsen er tilknytta UiT Norges arktiske universitet, og var i fjor ferdig med sin Bachelor i forurensningsbiologi. Hun tar nå en mastergrad i marin økologi og ressursbiologi, og er svært opptatt av hvilke effekter plast kan ha på naturen.

-Jeg har vel egentlig vokst opp i fjæra, og er svært opptatt av det som skjer. Det er mye vi ikke vet enda rundt plastforurensning, sier Benjaminsen.

Internasjonal interesse

Studie- og forskermulighetene og det faglige miljøet i Framsenteret vekker internasjonal interesse. Ved nyttår var en amerikansk student ferdig med sitt prosjekt gjennom et samarbeid med Norsk Polarinstitutt.

Tyske Svenja Neuman, som egentlig studerer ved universitetet i Gent har nå gjesteplass hos polarinstituttet og har Geir Wing Gabrielsen som veileder.

-Jeg kom hit via Oslo og Svalbard og finner meg svært godt til rette her, sier Neuman.

-Jeg underviser på UNIS og ved Universitetet i Tromsø og merker stor interesse fra studenter fra inn- og utland. Det er stor kunnskapsmangel knyttet til plastforurensningen og det er derfor viktig å utdanne gode kandidater til forskning, forvaltning og næringslivet i årene som kommer. Det sier Geir Wing Gabrielsen, han er leder for miljøgiftseksjonen ved Norsk Polarinstitutt.

lignende nyheter