Varmere hav, endret fiskemønster og snøkrabbeinvasjon fører til økt press på bunndyrene i Barentshavet. Det kan gi redusert artsmangfold.

 

Snøkrabbeinvasjonen i Barentshavet har ført til økt belastning på bunndyrene i Barentshavet. (Foto: Ann Merete Hjelset / Havforskningsinstituttet).

Planter og planteplankton trenger lys for å ha fotosyntese, og man skal ikke mange meter under havflata før sollyset er for svakt til å holde fotosyntesen i gang. Derfor er det for det meste dyr som fisk og bunndyr som lever ved, på eller i havbunnen. I Barentshavet har vi mer enn 3000 bunndyrsarter, og de kan være helt nedgravde eller delvis nedgravde med fangarmene eller antennene ute. Andre lever på havbunnen, og noen kan vokse oppå andre arter, slik at sammensatte bunnhabitater kan bygge seg opp over tid.

Økte belastninger

I en artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet Marine Ecology Progress Series (MEPS) viser Havforskningsinstituttet at det for tiden pågår tre viktige endringer på bunnen av Barentshavet. Det fører til økt press på bunndyrene som tradisjonelt har holdt til der. Temperaturøkning er den ene belastningen, den andre er snøkrabbeinvasjonen fra øst og den tredje er endringer i fisket. Når isen er borte, kan fartøyene som fisker med bunntrål komme lenger nord enn tidligere. Det rammer bunndyr i områder som tidligere har vært uinteressante for fiskerne.

Mengden snøkrabbe har økt kraftig i Barentshavet i løpet av de siste årene. Fargene markerer antall individer per nautisk mil med tråltrekk. (Illustrasjon: Reibo / Havforskningsinstituttet)

Ubehagelig temperaturøkning

Bunndyrene i Barentshavet har tilpasset seg temperaturene i området de lever. Artene i sørvest er vant til et atlantisk klima hvor vannet er varmere enn i den nordøstlige delen av Barentshavet.

Langt mot nord finner vi arktiske arter som lever godt i temperaturer rundt null grader. Noen arter har klart seg bra fordi de tåler ganske store temperatursvingninger. For arktiske arter som ønsker stabile temperaturer, er temperaturøkningen ubehagelig.

Arter som er bunnfaste kan ikke svømme unna vann som er for varmt. Derfor flytter de seg gradvis mot nordøst, og det har vært registrert at noen arter har flyttet seg med inntil 70 kilometer per tiår.

Det er en komplisert oppgave å kartlegge hvordan stedegne bunndyr reagerer på varmere vann. Mange fastsittende bunndyr har larvestadium i de frie vannmassene, noe som gjør at de kan flytte seg langt før de etablerer seg på bunnen og blir kjønnsmodne.

Vi har også registrert blekksprutarter som Teuthowenia megalops og Todaropsis eblanae i Barentshavet, omtrent 2500 kilometer nord for sitt vanlige leveområde i Nord-Atlanteren.

Snøkrabben forsyner seg godt

I 1996 ble snøkrabben observert for første gang i Barentshavet. Etter det har den spredt seg fra området ved Karaporten i sørøst og mot nordvest. Undersøkelser i den russiske sonen viser at snøkrabben beiter hardt på ulike bunndyr som børstemark, reker, krabber, små krepsdyr, muslinger, slangestjerner, snegler og kråkeboller, og at den samlede biomassen på havbunnen har gått ned i områder med mye snøkrabbe. Dette stemmer godt overens med funn i andre områder hvor det har vært krabbeinvasjoner.

Undersøkelser av de største bunndyrene i Barentshavet viser at det finnes mye mat i områder som krabben ennå ikke har nådd. Det gjelder blant annet områdene ved Svalbard. Dermed får krabben rikelig med mat når den kommer dit.

Nye områder skades av tråling

Torsken er blant fiskeartene som har gått inn i nye områder i Barentshavet, spesielt nord og øst for Svalbard. Dette er områder hvor det står tett i tett med høyreiste bunndyr som har lange «greiner» eller «fangarmer» for å samle opp næring som kommer med havstrømmene.

Endringer i samlet trålfiske for to ulike seksårsperioder etter tusenårsskiftet. (Illustrasjon: Reibo / Havforskningsinstituttet / Fiskeridirektoratet).

I dag tråles det i områder som har vært urørte fram til nå. Dette går ut over store, lengelevende bunndyrarter, fordi de enten havner i trålposen eller blir knust av trålgiret.

En trålpose full av bunndyr er ikke godt for hverken fiskerne eller for livet på havbunnen, og det kan ta flere tiår før et slikt gammelt bunndyrssamfunn vokser til igjen. Det gjelder både svamper, sjøpenner, koraller, medusahoder (ei slangestjerne), og sjøliljer – alle store arter som lett blir ødelagt under tråling. Et mangfoldig og rikt bunndyrssamfunn kan være oppvekststed med mange skjulesteder og god mattilgang for fisk.

Ulike belastninger ulike steder

I dag påvirker de tre belastningene ulike områder. Temperaturøkningen merkes i mesteparten av Barentshavet, mens fisket ekspanderer nordover og foregår i områder øst og nord for Svalbard der det tidligere var ingen eller lite tråling.

Belastningen fra snøkrabben er per i dag målbar i den russiske sonen, og det kan også bli endringer i Smutthullet og i fiskevernsonen ved Svalbard. Bunndyr som lever helt på grensen av det de tåler av temperaturer, blir enda mer sårbare overfor nye belastninger, som for eksempel tråling og beiting. Derfor kan kombinasjon av økt temperatur, tråling i nye områder og mer snøkrabbe føre til rask og merkbar reduksjon av artsmangfoldet på havbunnen i Barentshavet. Da er det viktig at forskerne følger med på utviklingen framover, og at myndighetene bruker forskernes funn på en måte som sikrer god forvaltning av de viktige bunndyrene i Barentshavet.

lignende nyheter