Havforsuringen i Arktis er i ferd med å endre det marine økosystemet. Effektene av havforsuringen er komplekse og rammer livet i havet, fiskerinæringen og lokale samfunn både i og utenfor Arktis.

 

Havforsuringen rammer livet i havet, fiskerinæringen og lokale samfunn både i og utenfor Arktis, i følge de nye AMAP-rapporten om havforsuring. Foto: Ann Kristin Balto / Norsk Polarinstitutt.

Det er hovedkonklusjonene i en omfattende utredning fra overvåkingsprogrammet for Arktisk AMAP (Arctic Monitoring and Assessment Programme) om havforsuringen i Arktis. Her fremkommer det i klartekst hvordan havforsuring påvirker det marine miljøet og hvilke sosio-økonomiske konsekvenser endringene kan få både lokalt og globalt.

De pågående klimaendringene i form av økt nedbør og avrenning med elver og mer issmelting, vil i tillegg kunne forsterke sårbarheten og ytterligere redusere havets motstandskraft mot forsuring.

Utslipp av klimagasser er den største påvirkningsfaktoren for surere hav, men i tillegg fører høyere luft- og havtemperaturer med ditto mindre havis også til endringer i de marine økosystemene.

Dramatiske følger for økosystemet

Noen organismer vil kunne «vinne» på endringene i havet, mens andre vil tape. Vinne i form av blant annet større utbredelsesområder, mens taperne kan være arter som trives i kaldere vann og som blir utkonkurrert av mer varmekjære arter fra sør som forsyner seg av deres matfat.

– Endringene i det marine miljø skjer sent, men kan få dramatiske følger for marine økosystemer i et lengre perspektiv, sier seniorforsker Haakon Hop ved Norsk Polarinstitutt, og leder av Framsenteret-flaggskipet Havforsuring og økosystemer i nordlige farvann. Foto: Martin Kristiansen / Norsk Polarinstitutt.

– Endringene i det marine miljø skjer sent, men kan få dramatiske følger for marine økosystemer i et lengre perspektiv, sier seniorforsker Haakon Hop ved Norsk Polarinstitutt og leder av Framsenteret-flaggskipet «Havforsuring og økosystemer i nordlige farvann».

Norske havområder er spesielt utsatt for havforsuring, særlig lengst i nord. Årsaken er blant annet at kaldt vann løser kalk og kan ta opp mer CO2 enn varmere vann, og at tilførsler av ferskvann fra elver og issmelting svekker havets evne til å nøytralisere forsuringen.

Når havet blir surere blir mindre kalk tilgjengelig for biologiske organismer og aktiviteter. Dette kan gi problemer for dyr som er avhengige av kalk til å bygge skall eller skjelett, som de ørsmå bløtdyrene vingesnegler.

Livsviktig matkilde

Vingesnegl er mat for mange fiskeslag, sjøfugl og marine pattedyr. I tillegg til å være viktig i næringskjeden i havet, fungerer vingesnegler også som karboneksportører lengre ned i dypet. Men også reker, hummer og muslinger, sjøstjerner, kråkeboller og koraller er potensielt utsatt for havforsuring. I verste fall kan arter dø ut eller bli utkonkurrert av andre arter som tåler forsuringen bedre.

Dersom vingesnegl eller andre sentrale arter forsvinner, rammes hele næringskjeder og økosystemer.

Seniorforsker Agneta Fransson fra Norsk Polarinstitutt er medforfatter i AMAP-rapporten om havforsuring i Arktis. Foto: Melissa Chierici / Havforskningsinstituttet.

Seniorforsker Agneta Fransson fra Norsk Polarinstitutt har spesialisert seg på vingesnegler i studier av karbonkjemi og pH-balansen i hav og fjorder rundt Svalbard. Hun er også medforfatter av den ferske AMAP-rapporten om havforsuring som i dag legges frem i Rovaniemi i Finland.

Vingesnegler påvirkes av havforsuring

Fransson ser tydelige endringer hos vingesnegler i Arktis i takt med surere hav.

– Vi vet at havforsuring påvirker skallet hos vingesnegler.

Hvordan kan dere fastslå at vingesnegler er påvirket av havforsuring?

– Vi har undersøkt om skallene på vingesneglen enten er skadet eller ikke helt utviklet. Hvis skallene er skadet kan dette innebære at sneglene får en ubalanse i kroppen og påvirker måten de svømmer på. Stoffskifte blir også påvirket. Vingesneglene trenger da mer energi og det fører til mer stress for dem, sier Fransson.

Fransson mener det ville vært interessant å se hvordan det er i regioner med naturlig havforsuring. Hun påpeker at det gjenstår ennå mye forskning.

– Vår forståelse av vingesneglens biologi og livssyklus er langt fra komplett, og må bli bedre hvis vi ønsker å forstå hvordan de reagerer på andre stressfaktorer i deres miljø som ikke har med havforsuring å gjøre. Vi vet også lite om de unge vingesneglene, og hvordan de påvirkes. Kanskje viser det seg at de kan tilpasse seg havforsuring gjennom generasjoner.

Trenger mer overvåking og forskning

Ifølge AMAP-rapporten er det behov for mer overvåkning og forskning som ser på hvordan det marine økosystemet i Arktis responderer på multiple endringer i miljøet.

– Det er viktig at det gjøres forskning på effekter av havforsuring på alle deler av marine næringsnett for å finne ut hvilke organismer og livsstadier som påvirkes mest av surere hav, sier Haakon Hop.

lignende nyheter