Under Forskningsdagene i september 2018 reiser forskere og formidlingsfolk fra Framsenterets medlemsinstitusjoner rundt og forteller hva vi driver med. Årets fagemner er biologi, kjemi og økonomi.

Dykking i forskningens tjeneste

Pernilla har dykket på 82 grader nord, i vann som hadde en temperatur under frysepunktet. Hun kjenner norskekysten bedre under enn over havoverflata. Hva leter en forsker etter når hun dykker?
Pernilla Carlsson på feltarbeid i Arktis. Foto: Haakon Hop, Norsk Polarinstitutt.

«Jeg dykker aktivt privat og også i jobben, hvordan ellers skal man kunne samle inn isamfipoder til analyser for miljøgifter og forstå hvordan miljøgifter transporteres i den arktiske næringskjeden?»

Pernilla Carlsson, NIVA. Foto: H. Markusson/Framsenteret

Pernilla Carlsson er fra Bohuslän i Sverige og vokste opp ved, på og under sjøen. Som student på videregående leste hun marinbiologi og studerte flittig (les: dykket) mye på fritiden. Interessen for havet i kombinasjon ledet til en mastergrad i marin og analytisk kjemi ved Göteborgs universitet (med masteroppgave på miljøgifter i fugl ved NILU – Norsk institutt for luftforskning og Norsk Polarinstitutt i Tromsø).  Etter et semester på Svalbard var hun bitt av polarbasillen og tok doktorgrad i miljø- og analytisk kjemi ved UNIS/UiT Norges arktiske universitet, i samarbeid med NILU på Framsenteret. Pernilla var med i både Tromsø- og den nasjonale finalen av Forsker Grand Prix i 2013.

I dag jobber Pernilla som forsker for NIVA – Norsk institutt for vannforskning på Framsenteret og jobber med alt fra plast i havet til hvordan nye miljøgifter havner i fisken vi spiser til middag.

Et liv på reise

Dyr, fisk og fugler vandrer over enorme avstander, så langt at det nesten er utrolig. Arnaud Tarroux har som jobb å være på nesten utenkelige plasser for å forske på hvorfor dyr vandrer og hvorfor de gjør det.
Arnaud Tarroux på feltarbeid. Foto: Eeva Soininen.

«Jeg studerer forskjellige arter, som sjøfugler eller fjellrev i Arktis og sørjo eller Antarktisk petrell på andre siden av jordkloden. En del av min jobb er å være ute på utenkelige plasser for å studere disse dyr. Det betyr mange netter i telt, midt på «ingenting», og uforglemmelige minner. For å være helt ærlig, er det denne delen jeg liker best!»

Arnaud Tarroux. Foto: H. Markusson/Framsenteret.

Arnaud Tarroux er biolog med spesialisering på økologi i polarområder, altså både Arktis og Antarktis. Han jobber som forsker ved NINA – Norsk institutt for naturforskning, på Framsenteret i Tromsø.

Arnoud er opprinnelig fra Frankrike, har reist mye, og har bodd i Québec i mange år før han flyttet til Tromsø.

Hvorfor får noen fiskebåter mer fisk enn andre?

Noen båter fisker bedre enn andre. Hva er det mannskapene og rederiene gjør som fører til dette? Helene Skjønhals Jensen forsker på dette, og da er det tallene som teller. Mens andre drar på feltarbeid går Helene inn i regnskaper og salgsrapporter.
Hvorfor fisker noen bedre enn andre? Det forsker Helene Jensen på.

«Min lille bit av dette prosjektet er å gå gjennom tall fra regnskap og salg/auksjoner av fisk for å se om det finnes fartøy innen ringnot og trål som har bedre resultat enn de andre og følge med på hva de gode gjør sammenlignet med de andre fartøyene – kanskje jeg klarer å finne oppskriften på et godt resultat.»

Helene Skjønhals Jensen, Nofima. Foto: H. Markusson/Framsenteret.

Helene Skjønhals Jensen er fra Finnmark, og har vokst opp på flere steder langs kysten. Etter å gått allmenn/øk.adm linje på Kvaløya videregående skole begynte hun på Bachelor i Fiskeri- og havbruksvitenskap i 2010, og leverte master i Fiskeri- og havbruksvitenskap i 2016. Hun arbeider nå som stipendiat/forsker ved Nofima i Tromsø i et prosjekt som har navnet CRISP – et prosjekt som har som mål å bedre lønnsomhet og bærekraft i fiskeriene.

 

lignende nyheter