Mange tenker på maneter som en pest og en plage, og en art som ikke har noen verdi i næringskjeden. Maneter har historisk blitt ansett som en blindvei i den marine matkjeden. Det vil si at energi eller næringsstoffer som kommer inn i maneter, ikke blir overført til andre marine dyr. Nå viser forskning at maneter kan gi et betydelig bidrag til kostholdet til andre marine dyr, og til og med bidra til å støtte et kommersielt fiske.

Sjøkreps: Ved å senke undervannskamera med teiner fylt med maneter klarte forskerne å konstatere at maneter er en viktig matkilde for sjøkrepsen. Foto: Daniel Jones, National Oceanography Centre, Southampton.

Flere maneter

Mengden maneter har økt i norske fjorder. Årsaka er en kombinasjon av dybdekolonisering, potensiell overfiske, næringstilgang, kystutvikling og havoppvarming. Dette har gitt negative økonomiske konsekvenser, som fiskedød i akvakulturanlegg og at det kreves mye arbeid når de går i garn og andre fiskeredskaper.

En studie viser at maneter kan bidra være glimrende mat for sjøkreps i norske fjorder. Det er forskere fra Akvaplan-niva på Framsenteret i Tromsø, National Oceanography Center i Southampton og Heriot-Watt University i Edinburgh som gir det første empiriske bevis på at sjøkreps spiser maneter.

Ved å senke undervannskamera med teiner fylt med maneter klarte forskerne å konstatere at maneter er en viktig matkilde for sjøkrepsen. Foto: Daniel Jones, National Oceanography Centre, Southampton.

Ved å senke undervannskamera med plater fylt med maneter klarte forskerne å konstatere at maneter er en viktig matkilde for sjøkrepsen. Forsøkene ble gjennomført i Sognefjorden.

-Vi har også beregnet at maneter kan gi et høyt energisk bidrag til sjøkrepsens diett, mellom 25% og 10 ganger deres energibehov, avhengig av størrelsen på maneterblomstringen og antall sjøkreps på havbunnen, sier Katherine Dunlop, postdoc tilknyttet Akvaplan-niva.

Agn: Kathy Dunlopp fra Akvaplan-niva har her klargjort agnet, maneter, på plata som skal senkes i sjøen. Foto: Daniel Jones, National Oceanography Centre, Southampton.

Åtsel-spisere

Dette arbeidet er en del av JellyFarm- og EFFECTS-prosjektene, som gir betydelig ny informasjon om vår forståelse av åtsel-spiserenes plass i økosystemet i fjorder langs kystene av Norge og Svalbard. Åtsel-spisere spiller en viktig rolle i havmiljøet ved å behandle og organismer som faller til sjøbunnen. De fleste avgrensningsstudier har blitt gjennomført i det åpne hav, og ofte dypere enn 2000 meter. Kunnskapen om liknende forhold i fjordøkosystemene er derfor ganske begrenset.

Åtseleter: En åtseleter fanget på 250 meters dyp i Sognefjorden, juni 2016. I bakgrunnen: Dan Jones, National Oceanography Centre, Southampton. Foto: Kathy Dunlop, Akvaplan-niva.

Til middag

Så var det valget, manet eller sjøkreps til middag?

Maneter er faktisk en delikatesse i Kina og Japan. Den spises rå eller benyttes som salat-ingrediens. I Europa fremmes maneter som bærekraftig sjømat, og forbruket av maneter bidrar til å håndtere voksende maneteoppblomstring.

Sjøkreps (Nephrops norvegicus) er en nær slektning av vanlig hummer, men betydelig mindre. Den lever på myk bunn av leire og sand på 20-400 meters dyp. Sjøkreps har en mildere smak enn ferskvannskreps.

Sjøkreps: Sjøkrepsfangst representerer det tredje mest verdifulle fiskeriet i Nordsjøen. Foto: Miljødirektoratet.

Verdifull

Sjøkreps er populær på franske og spanske julemenyer. Sjøkrepsfangst representerer det tredje mest verdifulle fiskeriet i Nordsjøen, og er spesielt viktig for Danmark, Skottland og Sverige. Fangsten etter sjøkreps norske farvann er stigende. I 2015 ble 195 tonn sjøkreps fanget i norske farvann, som i sin tur ga en inntekt på over 25 millioner kroner. Teinefiske etter sjøkreps er også populært blant norske fritidsfiskere.

 

 

lignende nyheter